Tap av biologisk mangfold, det vil si tap av variasjon av arter, økosystemer, gener og økologiske prosesser, er en global utfordring på lik linje med klimaendringer. Naturen utgjør vårt levegrunnlag og er viktig for god livskvalitet. Å stanse tap av biologisk mangfold er et bærekraftsmål og et nasjonalt miljømål. I perioden 2021-2030 vil det være økt fokus på hav og kyst gjennom FNs internasjonale tiår for havforskning.
Det finnes ulike typer menneskelig aktivitet som utgjør en risiko for livet i havet i Norge. Dette inkluderer havbruk, petroleumsvirksomhet, skipsfart, fremmede arter, marin forsøpling, mineral-utvinning og havenergi. Ifølge Norges rapportering til Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i 2018 finnes kun 3% av de truede eller nær truede artene på rødlista i marine områder. Her påpekes det også at kunnskapen om biologisk mangfold i marine miljø i Norge er mangelfull. Nedgangen i sjøfuglbestandene i norske havområder omtales som dramatisk.
Vern er et sentralt virkemiddel for å ivareta biologisk mangfold. Norge har vernet 3,1 % av sjø-arealet innenfor territorialgrensen til Fastlands-Norge. Målet FN har satt er 10 % innen 2020. Det pågår et arbeid med å gjennomføre en nasjonal marin verneplan fra 2003 som vil kunne øke andelen marint vern. I tillegg er enkelte sårbare områder stengt for fiske med bunnredskap (Forskrift om regulering av fiske for å beskytte sårbare marine økosystemer, 2011). Det er også forbud mot å fiske enkelte arter.
Korallrev har særlig prioritet i arbeidet med bevaring av biodiversitet i norske farvann, ettersom de er viktige leveområder for både fisk og bunndyr. Samtidig er disse områdene særlig sårbare da de ofte blir skadet av fiskeriaktivitet og det tar lang tid for reetablering. For å bevare disse viktige og sårbare områdene er det forbudt å fiske i nær-heten av korallrev i Norge (Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen, 2004 § 66).