KYST BLOGG: Hva betyr mest for folk som bor på en øy ute i havet?

Av: Hartvig Christie, Norsk Institutt for Vannforskning og Ann E. Lennert

Viktige spørsmål knyttet til bosetting, utvikling av samfunn og kultur, og fornuftig bruk av de naturgitte forhold ble belyst fra ulike representanter fra kommune, natur og kultur forvaltning, og næring da «Kystbarometeret» besøkte Vega. Vega kommune består av hovedøya Vega og over seks tusen mindre øyer der flere har vært bebodd av «fiskerbønder» i tidligere tider. I dag bor alle de litt over tusen innbyggerne på hovedøya på grunn av infrastruktur, og viktig næring er landbruk. Men på en øy er mye knyttet til havet.

Vega har en spesiell ren og vakker natur og andre naturgitte forhold som kan utnyttes i en positiv utvikling.

En viktig forutsetning for vedlikehold og utvikling av et samfunn på en øy ute i havet i vår tid er identitet og god kommunikasjon til fastlandet og omverdenen. Identiteten og stoltheten ved å være «Vegværing» har fått et løft ved at Vegaøyene fikk verdensarv-status i 2004. Dette har ført til at Vega har blitt bedre kjent, fått en økning av turisme, og nye aktiviteter knyttet til Verdensarvsenteret og kulturen med egg og dunvær. Det er klart viktig å få til en fornuftig utvikling av turistnæringen og Vegværingene vil ikke at turismen skal gå på bekostning av natur og deres lokale kultur, men mer inkluderes i Vega-samfunnet. Vega kan tilby et stort mangfoldet i opplevelser, fra fjellturer til havfiske, fra kajakk til jakt og fiske inne på øya.

I sjøen er fiske etter særlig torsk og krabbe fortsatt en næring, men det mangler rekruttering til kystfisket. Infrastruktur knyttet til oppdrett, fiskemottak og fiskeforedling synes viktig å opprettholdes, samt at undervisning og kunnskap til dagens ungdom må øke for å få flere til å komme ut i slike yrker. Kunnskap og tilrettelegging for utnyttelse av andre ressurser kan være en vei til økt aktivitet.

Hemmer restriksjonene innovativ tankegang og utvikling av nye hav-næringer?

Det ble gitt uttrykk for at det var for mange restriksjoner i veien for å utnytte flere av ressursene i sjøen, kanskje myndighetene i stedet for restriksjoner burde aktivt tilrettelegge for utvikling av nye hav-næringer for å støtte opp om slike kystsamfunn. Det synes også som om det var noe uavklarte løsninger i interessekonflikter mellom utvikling av ressursutnyttelse og verdensarv/vern.

Men mange piler peker i riktig retning for Vega, og tareskog og havets ressurser er på vei tilbake.