I dag er det vanskelig for forskere, forvaltere, beslutningstakere og interessenter å forstå dynamikken i kystsamfunn, herunder menneskers tilhørighet til kysten og havet, kultur, historie, verdier og ønsker for fremtiden. Disse er viktige elementer som er likeså viktige for fremtid og vekst. Det er ikke bare naturvitenskapelige data,økonomi og sysselsetting som skaper en bærekraftig fremtid. For å sikre bærekraftig drift av en blå vekst og ressurser langs kysten er en mer integrert og tverrfaglig tilnærming i grensesnittet for samfunnsvitenskap, økonomi og økologi viktig.
Et sunt hav er et hav som; bærekraftig leverer en rekke fordeler til mennesker nå og i fremtiden.
Det er spesielt to problemstillinger som er utfordrende: For det første kan ulike interessenter ulike oppfatninger av hva som er bra helse (det er for eksempel grunn til å tro at fiskere vil definere økosystemhelsen forskjellig fra naturvernere). For det andre endrer både natur og dyremangfold hele tiden, så det er umulig å definere et felles nullpunkt eller «grunnlinje» for hvordan et opprinnelig økosystem ser ut, men også vanskelig å definere realistiske mål for hvordan økosystemet kan se fremover.
I hovedsak omfatter havets helse både håndgripelige og ikke-håndgripelige elementer, her ersamspillet mellom sosiale og naturlige systemer viktig.
For å bli operativt for beslutningstakere har havets helse blitt definert av et sett med konkrete indikatorer på fordeler som kombineres til et felles tiltak. Disse defineres i global skala av ti samfunnsmessige mål for et sundt hav:
Mål og bærekrafts indikatorene for havets helse må være fleksibel, og gjennomsiktig for å muliggjøre offentlig overveielse og vurdering.
For å undersøke ulike aspekter ved havets helse begrepet, skal vi samle og analysere datasett av 81 kystkommuner i Nord-Norge. Vi mangler imidlertid data i et viktig område, nemlig hvordan lokalbefolkningen selv opplever og prioriterer ulike aspekter ved kyst- og kystøkosystemer, og det er disse vi ønsker å i tillegg samle inn og understreke.
Hvordan vil veksten i marine næringer påvirke ulike komponenter i havhelsen, så vel som menneskers oppfatning og prioritering av fordelene fra kystøkosystemene?
Ønsker og verdier for hvordan kysten skal se ut, kan påvirke fremtidig planlegging, ledelse og forskning på havene og fjordene rundt Nord-Norge. Hva oppfattes som verdifull og hvordan foretrekker man å se disse områdene i fremtiden?
Hvorfor er kystområder viktige for oss?
Hvordan ønsker man å se disse områder i fremtida?
Det er ingen hemmelighet at diskurser, oppfatninger og utfall er mange når det gjelder «Dynamikk, bærekraft og endring av arktiske marine sosiale og miljømessige systemer». Endringer som ses i fremtiden er ikke bare forårsaket av klimaendringer, men gjennom menneskeskapte forstyrrelser, politikk, økonomi og global etterspørsel etter givne ressurser – alt dette flettet sammen i interaksjoner og påvirkninger av havs helse.
Det er viktig å studere og understreke hvordan veksten i marine næringer vil påvirke ulike komponenter i havhelsen, samt folks oppfatning og prioritering av fordelene fra kystøkosystemene. I tillegg, gitt den forventede veksten i betydningen av marine ressurser, er koblingen mellom blå overganger og havs helse av global relevans.