Inntekt og sysselsetting i hav- og kyst næringer er viktig både for de som er ansatt i disse næringene og de som indirekte opplever økonomiske og sosiale fordeler av en stabil lokal økonomi. FNs bærekraftsmål påpeker at anstendig arbeid og økonomisk vekst er en viktig del av en bærekraftig utvikling. Den nasjonale målsettingen er størst mulig samlet verdiskaping og sysselsetting i marine sektorer, som sjømatnæringa og reiseliv.
Sjømatnæringa er viktig for sysselsetting og verdiskaping i Nord-Norge. Effektivisering av fiskeriene har ført til et redusert antall fiskere og fiskefartøy samtidig som verdiskapingen har økt. I tråd med det har de gjennomsnittlige inntektene for enkeltfiskere gått opp. I 2017 var det total 9 486 fiskere med fiske som hovednæring og 1 834 med fiske som binæring i Norge, hvorav henholdsvis 46 % og 52 % holdt til i de tre nordligste fylkene. Av alle ansatte i fiskeindustrien (totalt 11 382) jobbet ca. 39% i Nord-Norge i 2017. Antall sysselsatte i fiskeindustrien gikk ned i Nordland fra 2009 til 2017, men økte i Troms og Finnmark i samme periode (Nyrud & Bendiksen, 2019. Antall innvandrere som er registrert sysselsatt i fiskeindustrien på landsbasis var ca. 54% i 2017, men i sesongfiskerier øker innslaget av utenlandsk arbeidskraft markert gjennom innleie. Hektiske sesonger hvor en stor andel av total årsfangst av fisk landes på kort tid er en utfordring både for tilgang på arbeidskraft og for å håndtere fisken, og gir relativt lav pris. Allikevel vil nok sesongfiskerier fortsette, siden fangstkostnadene er så lave når fisken i sesongen er nært kysten.
Totalt antall registrerte sysselsatte i oppdrettsnæringa var 7 273 i 2016 hvorav 35% var ansatt i Nord-Norge. På landsbasis har antall sysselsatte i oppdrettsæringen økt. Nordland er det største havbruksfylket i regionen etterfulgt av Troms og Finnmark.
Den totale verdiskapingen fra den fiskeribaserte verdikjeden var på ca. 37 milliarder kroner i 2017, mens for den havbruksbaserte verdikjeden var på ca. 62 milliarder kroner. Verdiskapingen per årsverk er høy innen sjømatnæringen, og den er høyest for havbruk etterfulgt av fiske og fangst, og fiskeforedling. Nord-Norges andel av verdiskapingen nasjonalt er særlig høy for havbruk og fiskeri.
Reiselivsnæringen er en sysselsettingsmotor i kommune-Norge. I 2018 var 175 000 sysselsatt i reiselivsrelaterte næringer i Norge, hvorav 12 % var unge mennesker i alderen 15-24 år, og innvandrere. I Nord-Norge sysselsatte reiselivet 16 094 personer i 2017. Reiselivet stod for en verdiskaping på 85 milliarder kroner i 2018 på landsbasis, men lønnsomheten i næringen er lav.
For mange regioner og kommuner er det svært store sesongsvingninger i reiselivet. Det betyr at sysselsettingen også svinger, og at i høysesongen må man basere seg på studenter, skoleelever og utenlandske arbeidere på sesongopphold. De stedene som klarer å forlenge høysesongen eller få mer lik etterspørsel gjennom hele året øker sjansene for at sysselsettingen i reiselivet blir til tilflytting, at arbeidsplassene blir mer attraktive, og at kompetanse rekrutteres slik at næringen kan utvikle seg videre. Lofoten og Vesterålen er fremdeles en destinasjon som preges av en sommersesong, mens Tromsø har klart å utvikle vintersesongen og fått en mer jevn etterspørsel for hele året.
Hvordan ser du økonomi og sysselsetting i hav- og kystnæringer i fremtiden?