Global oppvarming er høyt på dagsordenen globalt og nasjonalt. Ved å redusere konsentrasjonen av klimagasser som CO2 i atmosfæren kan vi bidra til å bremse klimaendringene. Marine planter og alger, ofte kalt «de blå skoger», tar opp CO2 under fotosyntesen og lagrer karbonet i plantevevet. I tillegg vil en viss andel av plantematerialet havne på havbunnen og langtidslagres i sedimentene (sekvestreres) og på den måten tas ut av økosystemet. Store arealer med marine planter kan på denne måten bidra til reduksjon av klimagasser. Norge har en egen klimalov som forplikter til en betydelig reduksjon av klimagassutslipp, der karbonlagring er en av mange mekanismer.
Fra Midt-Norge og nordover har store områder med tareskogsbunn vært nedbeitet av kråkeboller de siste 40-50 år. De siste årene har man imidlertid sett en tilbakegang av kråkeboller, trolig forårsaket av høyere havtemperaturer. Store arealer med tareskog vokser nå tilbake i et nordgående mønster. En slik gjenvekst vil ha stor betydning for mengden CO2 som tas opp og langtidslagres av disse økosystemene.
Tareskog, tangsamfunn og ålegressenger er viktige naturtyper i karbonsammenheng. I Norge forvaltes disse blant annet gjennom de ulike regionenes forvaltningsplaner og overvåking etter vanndirektivets retningslinjer.
Hva du mener er viktig når vi skal vurdere kapasiteten til og forutsetningene for at kystøkosystem kan lagre karbon i plantemateriale i nordnorske kystkommuner?
